Drivstoffegenskaper

Drivstoffegenskaper

Fast - væske - gassformige drivstoffegenskaper

Energi er i sentrum av våre liv og økonomier, og en betydelig del av denne energien kommer fra fast, flytende og gassformig brensel. Disse drivstoffene utgjør en viktig ressurs for et bredt spekter av bruksområder, fra elektrisitetsproduksjon til industri, fra transport til oppvarming av boliger. Denne artikkelen ble laget av Itieffe for å utforske i detalj egenskapene til disse drivstoffene, og gi en grundig oversikt over hvordan de produseres, brukes og hvilken innvirkning de har på vår verden.

Denne forutsetningen vil gi deg en klar ide om hva du kan forvente av denne artikkelen, som tar for seg hovedtypene av fast, flytende og gassformig brensel, og forklarer deres egenskaper og bruksområder.

Å forstå egenskapene til drivstoff er avgjørende for å effektivt utnytte disse energiressursene og for å håndtere miljøpåvirkningen av produksjon og forbrenning på en bærekraftig måte. Denne kunnskapen er viktig for ingeniører, designere, anleggsoperatører og energifagfolk.

Denne artikkelen vil dekke en rekke emner relatert til fast, flytende og gassformig brensel:

  • Definisjon og typer drivstoff i hver kategori.
  • Spesifikk vekt av drivstoff i hver kategori.
  • Dens viskositet og svovelinnhold.
  • Den nedre brennverdien (kcal/t) til forskjellige drivstoff.
  • Volumet av forbrenningsluft og volumet av forbrenningsprodukter.

Kunnskap om egenskapene til drivstoff er avgjørende for fremtidens energi og for å møte miljøutfordringene knyttet til produksjon og bruk av fossilt og fornybart drivstoff. Denne artikkelen vil hjelpe deg å bedre forstå rollen til fast, flytende og gassformig brensel i samfunnet vårt og i overgangen mot en mer bærekraftig fremtid.

Vi deler gjerne denne kunnskapen med deg og utforsker drivstoffverdenen og deres egenskaper sammen. Din forståelse av disse konseptene er avgjørende for å bidra til en mer effektiv og bærekraftig energifremtid.

Fast - væske - gassformige drivstoffegenskaper

I forhold til den fysiske tilstanden de oppstår i, er drivstoff klassifisert i fast, flytende og gassformig. Et annet viktig skille mellom drivstoff er mellom "naturlige" og "derivater", i forhold til forholdene de brukes under: naturlig (f.eks: metangass) hvis de brukes slik de finnes i naturen eller derivater (f.eks: bensin , LPG) hvis de leveres som produkter fra transformasjon av naturlig brensel eller av spesielle industrielle prosesser. Eller:

  • naturlige faste stoffer: f.eks. tre, kull (torv, antrasitt, litantras), etc.
  • kunstige faste stoffer: f.eks. koks og kull
  • naturlige væsker: f.eks. olje og bitumen
  • kunstige væsker: f.eks. bensin og andre petroleumsdestillater, alkohol, etc.
  • naturgasser: f.eks. metan
  • kunstige gasser: f.eks. lysende gass, masovnsgass, hydrogen (vanngass), acetyl

Væsker og faste stoffer, som er i en aggregeringstilstand som er forskjellig fra den gassformige reaktanten, utvikler heterogene forbrenninger som krever nær kontakt mellom de kjemisk aktive delene; når det gjelder gasser og væskedamp derimot, siden det er homogene systemer, foregår prosessen gjennom blanding av reaktanter.

kilde Wikipedia

Fast brensel

Fast brensel er drivstoff som oppstår i fast tilstand.

De er delt inn i:

  • naturlig
  • artificiali

Blant de naturlige brenselene utgjør fossile brensler en gruppe for seg selv, men åpenbart ikke isolert.

Fast fossilt brensel er alt fast brennbart materiale som er dannet i løpet av geologiske tidsepoker: kull og oljeskifer tilhører dem.

Kull og skifer kan ha varierende sammensetning og egenskaper innenfor et meget bredt område.

Det er ingen enkelt teori som fullt ut kan forklare dannelsen av alle kjente typer karbon. Forekomstens alder kan variere med hundrevis av millioner år; et fellestrekk for alle fossile brensler er at de hovedsakelig består av karbon og hydrogen.

Torv kan også betraktes som fossilt brensel, av relativt nylig dannelse.

Det viktigste ikke-fossile faste naturlige brenselet er tre, som fossilt brensel kommer fra.

Kunstig fast brensel må vurderes, i tillegg til trekull, oppnådd ved oppvarming av tre til 500-600 ° C i fravær av luft, koks og halvkoks, som kommer fra koksprosessene til fossilt kull og olje.

Til slutt inkluderer fast brensel også metallbaserte (litium, beryllium, bor, natrium, magnesium og aluminium) som utnytter den høye varmen kombinert med oksygen.

Hovedkarakteristika for fast brensel.

Hovedkarakteristikken til fast brensel (så vel som for andre typer drivstoff) er øvre og nedre brennverdi (pcs - pci) som måles i kilokalorier eller joule per vektenhet (kg) eller volum (liter eller m).3).

Andre viktige funksjoner er:

- svovelinnholdet; en lav verdi av denne parameteren er å foretrekke for å unngå dannelse av svoveloksider (atmosfæriske forurensninger som er ansvarlige for sur nedbør) under forbrenning.

- resten i aske.

Flytende brensel

Flytende drivstoff er drivstoff som forekommer i flytende tilstand.

Naturlig flytende brensel består utelukkende av petroleum, asfaltbitumen og tjæresand der den brennbare delen faktisk utelukkende er flytende.

Flytende brensler er da hovedsakelig de som produseres i oljefraksjoneringsoperasjoner og i de ulike behandlingene som de enkelte fraksjonene eller råoljen utsettes for (for eksempel: bensin, fyringsolje, parafin osv.).

Hovedkarakteristika for flytende drivstoff

Hovedkarakteristikken til flytende drivstoff (så vel som andre typer drivstoff) er øvre og nedre brennverdi (pcs - pci) som måles i kilokalorier eller i joule per vektenhet (kg) eller volum (liter).

Andre viktige egenskaper er: svovelinnholdet; en lav verdi av denne parameteren er å foretrekke for å unngå dannelse av svoveloksider (atmosfæriske forurensninger som er ansvarlige for sur nedbør) under forbrenning

Når det gjelder flytende drivstoff, er enkel lagring og transport interessant, noe som gjør dem å foretrekke fremfor fast brensel.

Gassformig brensel

Gassformig brensel er hydrokarboner som består av karbon- og hydrogenatomer. Avhengig av molekylstrukturen til atomene, dvs. deres antall og arrangement, får gassen egenskapen til brensel. Gassformig brensel er preget av en flamme som ikke er overdrevent varm, men lys. Gassen overtar egenskapene til drivstoff bare når den blandes med oksygen i luften innenfor et tilstrekkelig konsentrasjonsforhold.

Det finnes forskjellige typer gassformig brensel. De viktigste er den opplyste gassen som produseres ved destillasjon av kull, naturgassen som finnes i undergrunnen eller produseres av husdyraktiviteter, LPG-gassen oppnådd fra flytendegjøring av lette hydrokarboner, gassgeneratorgassen og masovnsgassen.

Egenskaper for gassformig brensel Gassformig brensel er luktfri og fargeløs. Av denne grunn er de tilsatt stoffer som kan tilføre en ubehagelig lukt (f.eks. svovel) for å tillate brukere å oppdage eventuelle gasslekkasjer fra rørene eller enhetene som brukes. Fast brensel er giftig, for eksempel karbonmonoksid, og svært farlig for menneskers sikkerhet og helse. Videre kan gassforbrenning frigjøre ulike typer forbrenningsrester til luften (nitrogen, vann osv.).

Anvendelser av gassformig brensel Tidligere ble gassformig brensel brukt til gate- eller boligbelysning (lysende gass). Hver lyktestolpe var utstyrt med en tut, hvorfra gassen kom ut, og en flamme. Når gassen kom i kontakt med flammen og med luften, ga den forbrenning og derfor lys. Bybelysning med gasslamper og gasslamper ble foreldet med spredningen av elektrisitet som praktisk talt har erstattet den lysende gassen i nesten alle byer i verden. I dag brukes fast brensel som brensel til husholdningsoppvarming, til matlaging (gasskomfyrer) og til produksjon av elektrisitet i gass- eller turbo-gasskraftverk.

Andre gratis programmer av samme type som tilbys av itiefe ▼

Fast - væske - gassformige drivstoffegenskaper

Programmet nedenfor er gratis å bruke.

For å få tilgang til den reserverte versjonen (se nedenfor), helside og uten reklame, må du være registrert.

Du kan registrere deg nå ved å klikke HER